Beredskapens år 2026

Beredskap er løftet høyt opp på dagsorden nå om dagen i medier både nasjonalt og lokalt. Myndighetene vil at enhver bedrift har et forhold til beredskap.

Har du stilt deg spørsmålet hva beredskap betyr for din industribedrift? Sannsynligvis handler mye om å få bedriften til å drifte som normalt dersom det oppstår hendelser som påvirker produksjonen. Uønskede hendelser kan være streik, ulykker og mangel på strøm og vann.

Strøm er en energikilde som er relativt sårbar i dagens moderne samfunn. Alt mer av maskiner driftes på elektrisitet og strømforsyning er derfor sårbar. De færreste har et forhold til hvor sårbart dette er fordi strømmen er i stikkontakten stort sett 24/7. Det er når strømmen svikter at vi merker sårbarheten.

Typiske hendelser som kan påvirke drift er spenningsfall og strømbrudd i distribusjonsnettet. Da er typisk brann eller annen årsak i transformator de mest sannsynlige feilene. Strømutfallet kan vare fra noen minutter til flere timer.

Et slikt strømutfall har en kostnad for den enkelte bedrift. Dette varier stort hvor mye et strømfall koster, og jo mer automasjon som er i bedriften jo ofte er større kostnaden ved uplanlagt stans. En annen faktor er tapt omsetning for de som har en høy omsetning i bedriften. Hva koster en stans med en omsetning på 500 millioner +?

Enkelte har også en del utfordringer ved oppstart av maskinparken slik at et kort strømbrudd kan sette bedriften ut i mange timer.

I dag er det mulig å ha en back up med et batteri som sikrer driften en gitt tid. Øy-drift og nødstrøm er begreper som blir brukt. Med energilagring som reservekraft kan den enkelte drifte som vanlig en stund. Har man back up strøm for et par timer kan all produksjon gå som normalt inntil strømmen er tilbake.

Er det et lengere strømbrudd kan bedriften planlegge en driftsstans inntil strømmen er tilbake. En planlagt stans gjør også oppstart igjen mye enklere for teknisk avdeling.

Enhver bedrift bør ta stilling til hva en strømstans medfører av kostnader for bedriften. Er kostnaden høy bør ledelsen vurdere å gjøre innkjøp av energilagring i form av batteri.

Batteriet er en investering og som også kan gi besparelser på andre områder av driften. Det er mulig å kutte effekttopper med et batteri som da reduserer effekttariffen fra nettselskapet.

Har bedriften et solcelleanlegg kan overskuddsenergilagres på et batteri for bruk på kveld og natt. Dette reduserer også nettleien som også blir stadig dyrere.

Det mest innbringende et batteri kan brukes til er å være med på frekvensmarkedet til Statnett. Gjennom spenningsstøtt kan et batteri gi inntekter slik at nødstrøm blir en tilleggstjeneste som blir gratis for bedriften. Frekvensmarkedet alene gir inntekter slik at et batteri betales ned på 3-6 år.

Energilagring er derfor smart, rimelig og gir en trygghet for enhver bedriftseier og driftsleder.