Utbyggingen av solenergi i Norge går langt saktere enn mange politikere ønsker. Samtidig finnes det et stort potensial på norske næringsbygg. Store, flate tak er blant flatene som egner seg best for solcelleanlegg, og her kan myndighetene få mye igjen for målrettede tiltak.

Dersom regjeringen ønsker å få fart på utbyggingen, bør den derfor vurdere flere økonomiske gulrøtter rettet mot næringslivet.

Det skjer nemlig svært lite av seg selv. Miraklenes tid er over for lengst. Skal investeringene komme raskere, må det bli mer attraktivt å bygge ut.

Direkte støtte er én mulighet

Rene penger per installerte kilowatt er den enkleste modellen for mange som skal investere i solkraft. Men det finnes også andre virkemidler som kan gi effekt.

Raskere avskrivninger er ett eksempel. I dag kan gårdeiere avskrive investeringen over tid. En mulighet kunne være å øke avskrivningssatsen, for eksempel fra 10 til 20 prosent per år. Det vil redusere skatten i de første årene etter investeringen og kan gjøre det mer attraktivt å installere solcelleanlegg.

Resultatet kan bli både økt fornybar energiproduksjon og flere investeringer i norske næringsbygg. Et potensielt vinn-vinn-tiltak.

Lavere nettleie som insentiv

En annen mulighet er å gi næringskunder som investerer i solcelleanlegg en redusert nettleie – for eksempel gjennom en egen solenergitariff som gir 15–20 prosent lavere nettleie.

Dette trenger ikke nødvendigvis begrunnes med at solkraften sparer strømnettet for kostnader. Poenget kan ganske enkelt være å bruke nettleien som et virkemiddel for å stimulere til mer utbygging av solkraft.

Gjør lokal energisalg mer attraktivt

Mange næringsbygg har leietakere som bruker strømmen som produseres på bygget. Dersom salg av egenprodusert solenergi til leietakere kunne gjøres skatte- eller merverdiavgiftsfritt, ville det kunne bedre lønnsomheten i solcelleinvesteringer.

For staten vil dette i hovedsak innebære å gi avkall på inntekter fra aktivitet som i dag i liten grad finner sted. Samtidig kan resultatet bli økte investeringer og mer lokal, fornybar energiproduksjon.

Belønn redusert CO₂-utslipp

En fjerde mulighet er å gi gårdeiere et skattefradrag basert på den CO₂-reduksjonen solcelleanlegget bidrar til.

Et slikt system vil gjøre den samfunnsmessige verdien av solkraften til en del av investeringsregnestykket og kan bidra til å gjøre flere prosjekter lønnsomme.

Det finnes flere virkemidler

Skal Norge få betydelig mer solenergi på norske bygg, bør vi ikke sitte og vente på at utbyggingen skal skje av seg selv. Myndighetene har flere muligheter til å påvirke lønnsomheten i investeringene.

Direkte støtte, raskere avskrivninger, redusert nettleie, enklere og gunstigere salg av lokal solenergi og skatteinsentiver knyttet til reduserte utslipp er noen mulige virkemidler.

Poenget er enkelt: Hvis politikerne ønsker raskere utbygging av solenergi, må det bli mer lønnsomt for norske gårdeiere å ta i bruk takene sine.